Vi er i Afrika – i den lille landsbyen Mlingotini – 60 km nord for Dar-es-Salam (Fredens havn)

———————————————————————————————————————————————————————-

Det har vært travle dager siden vi kom hit den 29. desember. Møter med lokalbefolkningen og rektor på den lokale official primary school. Vi har møtt rektor på FETA- fishery school i nabolandsbyen – et prosjekt som Norad startet på slutten av 70 tallet. Så har vi snakket med Denis som er lege i Bagamoyo og som ønsker å etablere et kontor og drifte et laboratorium og trenger hjelp til å få det hele i gang. Musikere og dansegrupper har inkludert oss med oppvisning og konserter, og staben på Bomani Beach har inkludert oss og tatt vel vare på oss.

5. januar er en merkedag for Sharing for Life. Vi er sammen med  Solfrid Gjengset,  gründer av Bomani Beach Bungalows og initiativtager av stiftelsen Sharing for Life og som vi ved en «tilfeldighet» (for de som tror på det) traff på en reiselivsmesse for et par år siden. Vi beundrer mennesker som bare gjør det og hun har inspirert oss til å bli med.

I dag åpner vi Damenes FRAME – et lite rom av betong som fungerer som butikk.  4 flotte Tanzanianske kvinner skal igjen få muligheten til å sette i gang med noe de selv tror på og ønsker å gjøre for å bli selvhjulpne. Nyttårsaften hadde vi en walk in the village og  1. nyttårsdag møtte vi kvinnene og lyttet til deres tanker om å gjøre business i landsbyen.

Det var 4 ganske så stille damer som på Swahili snakket til Edward-  Manager of Bomani Beach – og som sammen med Solfrid oversetter til oss. De vil gjerne selge klær, men tilgangen til klær er ustabil og husleie er altfor høy. Når vi får vite at husleie pr. mnd. er på størrelse med 3 doble Americano på Kaffebrenneriet i Norge så er saken grei – DEN sponser vi i ett år.   – Det ble liv i damene når de forstod at vi satt og lyttet, og at vi gjerne ville hjelpe dem med å komme i gang….De forteller at de vil ha noe mer å tilby i sin butikk når det er lite tilgang på brukte klær. Det finnes ikke noen steder å ta kopi av dokumenter, papirer osv. som har vist seg å være et økende behov. Samfunnets formaliteter kryper innover også i en liten fiskelandsby med 2500 innbyggere. DE ønsker også muligheten til å sy kanga, kenga, kjoler, sy om klær og  reparere, men mangler symaskin.

Etter et lite rådsmøte på norsk blir vi enig om at vi kan sponse /kjøpe inn symaskin, og en enkel mulitskriver som kan kopiere. – og vi starter med en gang!

Vi avtaler et møte med eier av FRAMEN for å skrive kontrakt, og så er det tid for shopping.  Symaskin handles i Bagamoyo- 2 mil lengre nord. Skriveren finner vi på den store  shoppingmallen i Dar-es-Salaam som er 6 mil sør for Bomani. Det blir ordnet med papir, og ekstra blekk og vi begir oss inn på det lokale markedet for stoff, nåler, tråd og saks – det er yrende fargesprakende folkefylte gater og shopping!

Så er tiden inne – vi måtte vente på skrivebord som ble snekret av en lokal håndverker i landsbyen lengre nord. Edvard bestilte bordet og stolen i kvelden i forveien og siste hånd på verket gjøres i siste timen før vi skal inn i landsbyen.

Damene har brukt dagen til å klargjøre Framen. De har vasket og skrubbet funnet frem kleshengere og er entusiastiske når vi løfter ut skriveren og symaskinen som forøvrig er en god gammeldags Singer tråkkemaskin.  Bord og stoler som skal gjøre deres FRAME til en butikk settes på plass og damene smådanser og smiler.
Eieren kommer, kontrakter underskrives og mørket kommer som sluppet ut av sekken. Strømmen er ikke koblet til enda så vi får ikke satt opp alle enhetene, – men vi er enig om at vi kommer tilbake i morgen for å se og gi en opplæring i bruk av kopimaskin….

Et lite skritt for  hjelp til selvhjelp – Vi gleder oss til å følge –  Frame for 4

Elsa Grimsmo – Per Kristian Johnsen